30th Magic Weekend 7-9 oktober 2016 – nr 3

Lund, Lund nur du allein! Ja slik kan en wienervals nynnes der man går ut av teatersalen etter tidenes gallashow ved Magic Weekend i Lund.

Det er lenge siden jeg kåret denne magikongressen til verdens beste, men i år har den likevel klart å overgå seg selv. Ikke minst gjelder det i forhold til årets gallashow som viste det nærmeste vi kan komme ekte magi. Mer om det siden. Det som gjør denne kongressen så unik, er at den makter å være moderne. Tryllekunsten er fellesnevneren i alt som skjer denne helgen. Men selv om kunstformen er gammel og likevel har et økende antall tilhengere, har tryllekunsten ofte et image-problem. Den blir fort klisjefylt, oppleves gammeldags og dessverre så altfor ofte uviktig sammenliknet med andre kunstuttrykk. Skal magien – tryllekunsten som kunst – overleve må den gjøres aktuell og settes inn i nye kontekster. Mannen som er ansvarlig for denne kongressen, Gay Ljungberg, er en moderne mann. Han reiser langt og gjerne jorden rundt for å ta med hjem det ypperste av det den moderne magien har å by på, enten den er hentet fra den koreanske magiskolen, eller fra teaterutdannede tryllekunstnere fra Argentina. Så skal du være en moderne magiker i dag, kan du ikke bli værende hjemme. Du må dra til Lund og la deg inspirere av Ljungberg. Ja, det er konklusjonen før jeg har sagt noe om innholdet.

Årets gallashow var et slags mesternes mestere. We are the champions het forestillingen. Og ganske riktig, vi fikk se prisbelønnede artister fra hele verden. Den viste også noe av utviklingen av magien gjennom tidene. Tidlig i programmet ble Davido fra Norge introdusert. Den doble verdensmesteren viste sin dueakt som han ble verdensmester med i 1982. Den bærer preg av å være laget på 80-tallet, men imponerer med sin vanskelighetsgrad. Det er en fargerik akt som er krevende å utføre og flott å se på. Davido er en mann med stor kjærlighet til tryllekunsten. Han gjør enormt mye for å fremme kunsten i Norge. Han har startet en egen Magic Club med forestillinger for lekfolk et par ganger i kvartalet på utesteder i Oslo. Han er mentor for mange nykommere i tryllekunsten. Jeg tror han hele sin karriere har tatt til seg unge lovende og gitt dem den beste start på tryllekarrieren de kan få, slik han engang åpnet dører for undertegnede ved å invitere meg til å opptre sammen med ham i Hunderfossen familiepark. Jeg er takknemlig for hans innsats for magien generelt og for sitt engasjement for de yngste. Det er det mange som er. Derfor var det ikke overraskende at nettopp han fikk SMDAs pris i år. En litt rørt og overveldet Davido mottok prisen til stor applaus. Gratulerer!

En ung nykommer er finsk. Reko heter han. Han fikk være med de store gutta denne kvelden, fordi med bare 15 år har han opparbeidet en glimrende fingerferdighet og bærer tydelig et talent som det skandinaviske magimiljøet er forpliktet til å ta vare på. Bravo, bravo! Fra Korea har vi sett stor originalitet blant magikere. Også koreanerne har sine klisjeer og begynner nå å likne hverandre. Men årets bidrag fra Korea har snudd opp ned på alt vi før tenkte om tryllekunst. Kim Young Min fremsto nesten som en mytisk skikkelse, like vakker og magisk som figurene i Den uendelige historie av Michael Ende. Hans element var sand, støv og glitter. Akten var et smykke for øyet der han fra tomme hender fikk store mengder sand til å renne, og der blomster og ringer i stål vokste ut av sølvglitter. Kim Young Min gjorde virkelig det umulige mulig. Alle naturlover ble opphevet. Det var estetikk til fingerspissene! Hector Mancha er en like dyktig mann, men går helt mot strømmen. Det har lenge vært på moten å produsere flest mulige spillkort fortest mulig fra hender, skjørtekanter og jakker som virker alt annet enn tomme. Hector Mancha produserer store spillkort i sakte film fra virkelig tomme hender. Du må kjempe hardt mot blunkerefleksen når du skal forsøke å få med deg hvordan han får det til. Det er umulig! Han er enormt god og alle andre kortmanipulatører kan legge opp! Mesternes mester er spanjolen med de tomme hendene!

The Great Nardini er vinnere fra FISM i komisk magi, men blir aldri mer enn litt pussig. Det blir verken storslagen magi eller særlig morsomt. Her blir det etter min mening for klisjefylt med den distré magikeren som har en assistent som tar showet. Den rollefordelingen har vi sett før. Men, ok, de er kanskje blant de bedre. Thommy Ten og Amélie fra Tyskland viser derimot noe vi ikke ser så ofte. De leser publikums tanker. Hun iført en vakker kjole på en huske over scenen med bind for øynene. Foruten å være forbløffende og svært annerledes det vi er vant til å se, er også dette teatralt og estetisk. Eneste ulempen er at salen er stor. Avstanden til aktørene gjør at man mister undringen i det de faktisk utfører – en vanskelig korrespondanse av beskjeder forhåpentligvis uavhengig av elektronikk.

Der gallashowet er julaften, er fredagen gjensynets dag og en kveld av forventning. For nå er det et år siden sist vi traff gamle kjente, og vi vet ennå ikke helt hva vi skal oppleve i løpet av denne korte, intense helgen i magiens navn. Det var lagt opp til gjensyn fra scenen også. Michael Ammar har gjestet kongressen tre ganger. Sammen med Daryl, begge fra USA, var han tilstede i kongressens tidligste år. Nå fikk vi møte dem igjen i et eget show på fredagskvelden. Der man som tilskuer ser de to opptre, får man en følelse av å ha sett det de gjør så mange ganger før. Det stemmer det. Men Daryl og Michael er originalene. De er læremestere for hele forsamlingen gjennom sine publikasjoner og opptredener. Derfor sitter man ikke igjen imponert og forbløffet på samme måten, men heller med en nostalgisk følelse og en følelse av respekt. Hvilke av dagens mestere eller magikere vil kunne inviteres tilbake etter nye 30-år? Det skal mye til å bli værende så lenge i en bransje full av døgnfluer og samtidig bidra med noe viktig til kunstformens ABC!  Begge to holdt også seminar og delte av sine erfaringer og hemmeligheter. Og selv om man har sett det før, var det veldig koselig å se dem igjen. Min favoritt er Michael Ammar. Delvis fordi vi opptrådte sammen i Portugal for en del år siden sammen med Sveriges Jahn Gallo. Den gang som nå, viser Ammar en smittsom glede og varme overfor det han holder på med. Hans litt trillende latter over det han selv får til, er veldig sjarmerende og til å bli glad av.

Som seg hør og bør er det duket for fest på lørdagen med egen festbankett og treretters middag. Det er et kjærkomment hvilepunkt mellom alle inntrykkene fra dealerrommet der forhandlere av hemmeligheter og duppeditter slanker skandinaviske bankkort. Men tiden går for fort. De du ikke rakk å si adjø til i fjor, får du sagt hallo til i år. Men ikke motsatt. Her gjelder det å gripe mulighetene med en gang du får dem. Å tro du kan sette deg ned med en planlagt samtale, er en illusjon. Vips blir du bedt om å trekke et kort, eller tilbudt å kjøpe noe lekkert, eller det ringer i en klokke som innvarsler noe nytt på programmet. Og slik oppheves tid og rom. Slik skal det være. Kongressen er et lite overflødighetshorn. Og det er godt man på lørdagen kan kjenne seg litt trist over at det i morgen er søndag ,og man må pakke kofferten. Men noen stemmer har hvisket at det blir enda noen gjensyn i Lund i årene fremover. Men det er helt avhengig av at folk møter opp og kjøper sine kongresskort. Å bli hjemme er for feiginger! Datoene er satt; 6.-8. Oktober 2017. Så bestill dine plasser i god tid og opplev moderne magi i virkelig verdensklasse!

Text: Kristine Hjulstad.

Med tillstånd från TRYLLESIDEN och från Kristine Hjulstad

För foton från ovanstående shower se Arto Airaksinens foton här http://magiarkivet.se/2016/magisk-weekend-2016/

Det här inlägget postades i Sett, hört och hänt. Bokmärk permalänken.

Kommentera

E-postadressen publiceras inte. Obligatoriska fält är märkta *